Juleevangeliet er for alle. Det var budskapet den første julenatt over Betlehemsmarkene da engelen sa: «Frykt ikke! Se, jeg forkynner dere en stor glede, en glede for hele folket» Og dette, kjente og kjære budskapet deles nå virkelig av hele folket. Her kan du høre og se - og dele videre.
Hva er det med juleevangeliet som gjør at det når så langt og dypt i så mange? Er det den stadige fortellingen om - og erfaringen av - at det som skjedde som historisk hendelse fortsatt skjer når vi kommer i berøring med barnet i krybben? At denne fødselen - dette barnet - ble synliggjøringen av Guds grensesprengende kjærlighet til alle som er født? Gitt på en måte som gir oss tilhørighet og ønske om å åpne opp for dette barnet og ta imot?
Helgen før advent fikk jeg feire gudstjeneste i den lutherske kirken på Betlehemsmarkene. Der hvor englesangen lød for første gang, der hvor budskapet først lød, lyder det fortsatt. Det skjedde. «Det skjedde i de dager i de dager .... og hun fødte sin sønn, den førstefødte. ... Det var noen gjetere der i nærheten som var ute på marken .... med ett stod Herrens engel foran dem ... frykt ikke! ... I dag er det født dere en frelser .... dere skal finne et barn som er svøpt og ligger en krybbe ....
Ære være Gud i det høyeste,
og fred på jorden
blant mennesker som Gud har glede i.
Dette er julens glade budskap til oss alle. Det skjedde, og det skjer.
De gamle julesalmene som ble sunget da vi var barn og julesanger av nyere dato vitner alle om det samme. «Det blir fred» strømmer nå ut av radioen. Jeg nynner med og lytter: «.... da stiger kjærligheten ned, med alt julen bringer med seg, og vi ser det skjer, det blir håp, det blir jul, det blir fred.»
Velsignet jul!
- Biskop Ingeborg